Medvirknings-prosess
Gjennom medvirkning henter man inn kunnskap, synspunkter og idéer som kan bidra til at planforslaget blir best mulig for flest mulig.
​
De folkevalgte har vedtatt planprogrammet, og satte dermed målene for hvordan bydelen skal utvikles.Det er disse målsettingene som legges til grunn for medvirkningen, slik at den blir meningsfull for deltagerne.
​
Gjennom prossessen skal vi hele tiden sørge for at de som deltar i møtene får nok informasjon og kunnskap til å kunne bidra med det de kan. Det er også viktig å avklare og styre bidragene dit hvor innspillene har en reell påvirkning. I etterkant skal det være synlig hvor og hvordan medvirkningen har bidratt i planforslaget.
​
I dette prosjektet gjøres medvirkningen gjennom en serie med møter der folk som har interesser i området kan komme med innspill. På hvert møte diskutererer hvordan de målsetningene som står i planprogrammet kan gjennomføres.
​
Under her finner du mer info om deltagerne, og hva som har skjedd og skal skje i prosessen.
​
Hva betyr medvirkning her?
Hva er medvirkning - vist gjennom medvirkningstrappa
Hvem er med, og når er de det.
Medvirkningstrappa
Hovedmålet for planlegging er å utvikle et samfunn som ivaretar viktige fellesverdier og gode levevilkår for alle grupper, og da må vi høre med ulike grupper for å sikre best mulig løsning.
I veilederen "Medvirkning i planlegging" skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet dette:
"Etter plan- og bygningsloven skal det legges til rette for allmennhetens deltakelse i planprosesser. Hovedmålet for planleggingen er å utvikle et samfunn som ivaretar viktige fellesverdier og gode levevilkår for alle grupper."
​
Bildet over er av medvirkningstrappa, som viser ulike grader av medvirkning og involvering. Den viser at det er mange måter man kan bli involvert på.
​
Minimumsnivå er å få informasjon, og deretter å ha mulighet til å uttale seg. For eksempel gjennom en høring, og det å kunne komme med innspill. Dette er de laveste trinnene på medvirkningstrappen, Planprogrammet for Reina-prosjektet har vært gjennom en høring, og både programmet, og innspillene til høring finner du her.
​
De to nederste trinnene er lovpålagt i plan- og bygningsloven.
​
Medvirkningen i dette prosjektet vil ligge på trinnene for dialog og samarbeid.
Det vil si at det blir gjennomført diskusjoner av et sett med tema, slik at man kan vurdere det inn i det videre arbeidet.
​
Det er ikke så mye medvirkere faktisk kan bestemme, men det er ting som kan få så stor vekt, at det blir tatt inn i planforslaget.
​
Medvirkningen er altså på planforslaget, innenfor de føringer, mål og premisser som er lagt i planprogrammet.
​
Målene er satt, og noen premisser – men ikke virkemidlene, og det er dem vil vi ha innspill på i medvirkningsprosjektet.
​
Hva reguleringsplanen faktisk bestemmer, er også en ramme for medvirkningen: Man fastsetter rammer for bebyggelsens utforming, offentlige arealer og felles arealer, arealbruk, vern, eventuelle hensynssoner, dokumentasjonskrav og rekkefølgekrav. Man kan gi føringer for materialbruk, krav om åpne fasader og lignende. Ved behov kan man gi føringer for sammensettingen av typer boliger i planen eller i delområdene. Det vi si at man ikke kan si hvilke aktører, verken private eller organisasjoner som skal bo eller drive virksomhet i det ferdig utbygde planområdet.
​
Under finner du informasjon om møteserien der ulike representanter for folk som har interesser i området kan komme med innspill.
​
Møteplan og deltagere i prosessen
Mål og premisser for planforslaget er vedtatt i planprogrammet. De målene som er relevant for medvirkning vil bli presentert på arbeidsmøter slik at det blir mulig å komme med innspill. Gruppene kalles samspillsgrupper fordi medvirkningen bærer mer preg av samspill og dialog enn det som er pålagt i loven.
Det er satt samspillsgrupper for ulike grupperinger, slik som vist i bildet over. Naboer er alle de som har interesser i nærheten av området. Det omfatter både bebeoere, næringsdrivende og andre grunneiere.
Arbeidsmøte vil si at man diskuterer og jobber med ulike spørsmål knyttet til de enkelte tema. Kart og illustrasjoner vil bli brukt for å støtte ideprosessen. Resultat fra hvert arbeidsmøte vil bli dokumentert, og du finner referatet under medvirkningsprosessen (lenke). Noe forhåndsinformasjon kan også samles inn ved hjelp av spørreundersøkelser i forkant av arbeidsmøte.
I etterkant av hvert tema for samspillsgruppene vil det være møter i en referansegruppe. Hensikten med disse møtene vil være å tolke og bearbeide elementene fra møter i samspillsgruppene, og sikre at alle interessenter blir ivaretatt i prosessen.
De første møtene har blitt gjennomført digitalt, ved hjelp av Teams, Zoom og Miro. Arbeidsmøte 2 denne høsten vil gjennomføres fysisk, og det vil videre vurderes flere fysiske møter dersom digital gjennomføring kan bli utfordrende for enkelte grupper eller temaer.
​
​
Det er tre samspillsgrupper:
​
-
Naboer: Beboerforeninger, velforeninger og boligstiftelse i området
-
Lokale aktører: Næringsdrivende, grunneiere og utbyggere​
-
Barn og unge: Idrett, representanter fra barnehage og skole (FaU).
Samspillsgruppene skal diskutere problemstillinger ut fra sitt perspektiv, samt komme med innspill, til de oppsatte temaene i møtene.
​
Referansegruppen består av disse deltagerne:
-
Representanter fra beboerforeninger​
-
Representanter fra kommunens ulike råd​
-
Planansvarlig​
-
Utbygger
​
Representanter i samspillsgruppene
​
​
​
​
Representanter i referansegruppa
​
​
​
​
​
Dersom du ønsker å snakke med en av deltagerne, kan du få kontaktinfo ved å skrive til
ansvarlig for medvirkningsprosessen: Margit Hermundsgård
Spørsmål og svar
Spørsmål eller innspill kan du sende på epost til:
Margit Hermundsgård, ansvarlig medvirkningsprosess
Jon Nordberg, ansvarlig planprosess.
​
Spørsmål og svar vil bli publisert her - det kan ta opptil en uke før du får svar.